Hvor kommer vannet fra? I eldre tider hadde man en teori om at vannet kom fra fjellene. Blant annet fant man i Himalaya kilder som rant og rant og aldri tok slutt. Dette trodde man foregikk ved at vannet strømmet fra havet i underjordiske kanaler til bake til fjellene. Malstrømmer i havet skulle være forklaring på starten på vannets retur til fjellene. Steder hvor vannet strømmet ut tilsynelatende uten stopp, ble regnet som «hellige», og ble utsmykket der etter.

Senere kom man fram til dagens oppfatning om at fordampning og nedbør er måten vannet sirkulerer på. Det tok lang tid da det var liten tiltro til at fordampningen kunne være så stor at den holdt tritt med nedbøren. Men etter nøye og omfattende målinger kom man fram til at det stemte.

Når det regner eller snør blir den delen av nedbøren som ikke renner ut i havet lagret i jorden. Er jorden uttørket vil lite av nedbøren absorberes av jorden, er den middels tørr vil absorberingen være betydelig større, og om den er våt vil det meste av nedbøren lagres i jorden. Dette ble illustrert ved tre glass med vann snudd på hodet. Vannet som lagres i jorden påvirker grunnvannet, som vil stige og synke etter nedbørsmengden. Etter ekstra store nedbørsmengder, kan grunnvannet komme helt opp til overflaten og flomme over. Da kan det ta ekstra lang tid før det synker til normalstand.

Foredragsholder Lene Merete Tallaksen er professor i hydrologi ved UIO,hvor hun har vært ansatt siden 1994. Nylig fikk hun den internasjonale hydrologiprisen, som den første norske forskeren som mottar denne prestisjefylte prisen. Hun er født i Mandal, hvor hun fikk sin grunnleggende utdannelse. Hun har en doktorgrad innen lavvann og tørke. Emnet omfatter blant annet klimaendringenes påvirkning på vann, flom og tørke, internasjonalt samarbeide og situasjonen i utviklingsland.

På deler av jorden finnes det også betydelige fossile vannresvoarer som ikke er fornybare, de kan ligge nær jordoverflaten eller dypere, og når de tappes, må man gå dypere etter hvert som de tappes. Klimaendringer og uttapping av grunnvannet medfører også at områder kan synke, Indonesias hovedstad Jakarta har allerede sunket med 5 mtr, og også Beijing har sunket. Klimaendringer vil også gi perioder med ekstrem nedbør og tørke. Hetebølger vil oppstå når lange tørkeperioder reduserer tilgangen på vann som kan fordampe. Dette er en realitet flere steder på jordkloden.

Ekstrem nedbør vil føre til flom, som vi har sett svært mange tilfeller av over hele verden og også i Norge. Regler for bebyggelse og infrastruktur må justeres til å kunne tåle økende flomhøyder og erosjonsskader. Det går an å forsinke vannføringen i vassdrag ved beplantning som absorberer vann, og avskjærende kanaler som begrenser toppene ved store nedbør.

Store elver kan gå gjennom flere land, eksempelvis Donau og Nilen, disse går begge gjennom 10 land. Egypt er 90 % avhengig av Nilen som vannkilde. Flere land har inngått avtaler om fordeling av vann, mens andre steder er det konflikter om fordeling. Dette er et problem som vil vokse i framtiden, da vannforbruket i verden er større enn «produksjonen». Situasjonen er verst i områder nær ekvator, bedre i nord og sør.

Foredragsholder kom også inn på lokale forhold i vårt nærområde. Mandalselva har en vannføring på ca 85 kubikkmeter per sekund og ni kraftstasjoner. Også her har vi sett flere tilfeller av flom ved kraftig og lang nedbør og ved ispropper som hindrer vannet i å løpe fritt.