Carl Erik Kilander har sin utdannelse fra Norges Landbrukshøyskole (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Han har blant annet jobbet som naturverninspektør hos Fylkesmannen i Vest Agder, miljørådgiver i Statsskog, og vært ansatt i Statens naturoppsyn, hvor han blant annet koordinerte fjerning av 6700 reinsdyr på Sør-Georgia. Hans arbeid med guiding på cruisebåter har en omfattende merittliste.

Foredraget var lagt opp som et lysbildekåseri, med fokus på geografi, historiske steder, dagens aktiviteter, natur og dyreliv i Antarktis og Sørishavet. Han ga en grov gjennomgang av det geografiske området, som for de aller fleste er forholdsvis ukjent. Dronning Mauds land og Bouvetøya er norske land i området, men er ikke å regne som norsk i vanlig forstand, da det er tillatt med forskning fra andre land. Militære aktiviteter er ikke tillatt. Norsk Polarinstitutt har overoppsynet med områdene.

Guidingen omfatter områdene Svalbard, Island, Grønland, Arktisk Canada, Sør-Georgia og Sub-Antarktis. Cruisebåtene er mindre enn det vi forbinder med disse og tar fra 100 til 150 passasjerer. På steder hvor det er mulig blir passasjerene tatt med til land i gummibåter. Det kan være strabasiøst, så passasjerene må være med god helse og tåle å bli blaut både på beina og andre steder. På historiske steder blir det besøk på ruiner eller bygninger som framdeles står «oppreist», blant annet den norske hvalfangsstasonen i Grytviken på Sør-Georgia, som ble grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen, rundt 1900.

Under hele foredraget ble vi vist fantastiske bilder av fugler, dyr og natur. Imponerende var de kjempestore flokkene med pingviner, i mange varianter, vandrealbatrossen med tre meter vingespenn, leopardsel og ikke minst hvalene som i antall er i god vekst, bestanden av knølhval har hatt sterk økning. Han nevnte også at det ikke alltid var lett å være norsk, når hvalene ble diskutert av passasjerene. «Først tok dere nesten knekken på hvalbestanden, og sannelig er dere kommet tilbake igjen for å ta krillen som er mange hvalers hovedføde. Krillfangsten utføres 70 til 80% av nordmenn, og mange er skeptiske til denne fangsten.

Fjerningen av reinen på Sør-Georgia var satt ut under hvalfangsttiden for å produsere ferskt kjøtt til norske hvalfangere. Antallet rein som ble satt ut var kun noen ganske få. Etter at det var slutt på hvalfangsten på grunn av frykt for total utryddelse, vokste bestanden i raskt tempo til et nivå da den truet hele livsmiljøet. En del av dyrene som ble tatt ut ble brukt som mat på stasjonene i nærheten, men mye ble tauet ut i havet. Kvaliteten på dyrene var svært varierende på grunn av «overbefolkning».

Han var også innom kappløpet om å være først til å nå Sydpolen, en kamp mellom Shackleton, Scott og Roald Amundsen, hvor den sistnevnte gikk av med seieren.

Det som foregår i Antarktis i forbindelse med klimaendringene og issmelting har noen dimensjoner over seg som er skremmende, med et tykt isplatå på 14,4 millioner dekar, like stort som USA og Mexico til sammen, kan smeltingen over tid medføre store endringer i vannstand på kloden. Dagens nedsmelting varierer betydelig fra område til område, men er uansett faretruende stor.

57 frammøtte fikk en fagmessig fyldig og meget godt framført innføring i et område hvor de fleste har begrensede kunnskaper.

Evert Knutsen

referent